Få perioder i skandinavisk litteraturhistorie er like mye omtalt som det moderne gjennombrudd. En usedvanlig produktiv generasjon forfattere, anført av Georg Brandes, manet til kamp mot samtidens hykleriske moral og fordervede institusjoner. Med Bjørnstjerne Bjørnsons formulering var angrepet rettet mot «alle forhold i Samfundet». Brandes mente å stå på fremtidens side i kampen for menneskets frigjøring -- fra vanemessige standpunkter og umyndiggjørende tradisjonsbånd.
Det moderne gjennombrudds ideer ble videreført av kulturradikale forfattere som Sigurd Hoel og Jens Bjørneboe, og mange har siden hevdet at sosialdemokratiets omfavnelse av sekstiåtternes ungdomsopprør medførte det gjennomslaget Brandes kjempet så energisk for. For 25 år siden ble det slått fast i den første lederen i det nye Nytt Norsk Tidsskrift: «Det moderne gjennombrudds ideer er langt på vei gjennomført -- ideene er blitt institusjonalisert virkelighet.» Ja, enkelte vil ha det til at disse ideene langs utviklingens vei er blitt en diskreditert virkelighet, at den grensesprengende kunsten etterhvert inngår friksjonsfritt i forbrukersamfunnet og at et selverklært progressivt, kulturradikalt «hegemoni» nå står for fall.
De siste månedene har kulturradikalismen igjen havnet på offentlighetens dagsorden, delvis påskyndet av debattene om de danske mentalitetsendringene i tiden etter folketingsvalget i 2001. Vagant 4/09 undersøker betingelsene for høstens norske «kulturkamp», og ser både fremover og bakover. I essayet «Kulturradikalismens fjerde fase» (Vagant 4/1999) hevdet Eivind Tjønneland at hva kulturradikalere fra Brandes til 60-tallet hadde kjempet for -- seksuell og individuell frigjøring -- var realisert, og at en ny kulturkonservativ reaksjon var i ferd med å vokse frem, blant annet i form av en «teologisk regresjon» i 90-tallets skjønnlitteratur. Derfor måtte de som fortsatt hadde radikale ambisjoner endre strategi: «I kulturradikalismens fjerde fase -- som herved er innvarslet -- må frontlinjene mellom radikalisme og kulturmasochisme trekkes langt klarere. Først da er vi rustet til kulturkampen som kommer i neste årtusen.» Under vignetten Kulturradikalisme nå? kommenterer Jan Inge Reilstad, Bernhard Ellefsen, Susanne Christensen og Tjønneland begrepet slik det fremstår i dag.
Ellers byr Vagant 4/2009 på Merzbow i Merzbau, et postkort fra Costa Blanca signert Sigurd Tenningen, anmeldelser av debutantene Cesilie Holck, Jenny Hval og Kjersti Annesdotter Skomsvold og litterære bidrag ved Ero Karlsen, Rasmus Graff, Arve Kleiva, Vitoria Ignacio og Hiromi Ito. Bår Stenvik skriver om Jon Øystein Flink, mens Anngjerd Rustand anmelder Agnar Lirhus' fremtidsroman Mount Tupelo, om tv-bildenes infiltrering av virkeligheten.
Suhrkamp-redaktøren Katharina Raabe bidrar med essayet «Erindringsrom. Litteratur i det østlige Mellom-Europa siden 1989», og Arild Vange har oversatt to poetikktekster av den tyske poeten Thomas Kling. Carl-Michael Edenborg hyller den alltid problemsøkende Stig Sæterbakken, som i Sverige utgis på Edenborgs forlag Vertigo, i en tale i anledning forfatterens 25-årsjubileum: «Du har fått mig att vämjas över mig själv. Du har fått mig att gråta. Du har gjort mig så mycket ont. Jag älskar dig.»
144 sider 95 kroner
Ansvarlig redaktør: Audun Lindholm
Redaksjon: Susanne Christensen, Bernhard Ellefsen, Anne Helene Guddal, Erlend O. Nødtvedt, Hans Jacob Ohldieck, Cathrine Strøm og Sigurd Tenningen
Design: Øystein Vidnes Omslagsillustrasjon: MVM
Abonnement (Norge): send sms med VAGANT + navn og adresse til 2025.
1 kommentar:
agant 4/09 ute 01.12
http://vagant.no/kalender/58474_vagant-4-09-ute/forestilling/84195
Få perioder i skandinavisk litteraturhistorie er like mye omtalt som
det moderne gjennombrudd. En usedvanlig produktiv generasjon
forfattere, anført av Georg Brandes, manet til kamp mot samtidens
hykleriske moral og fordervede institusjoner. Med Bjørnstjerne
Bjørnsons formulering var angrepet rettet mot «alle forhold i
Samfundet». Brandes mente å stå på fremtidens side i kampen for
menneskets frigjøring -- fra vanemessige standpunkter og
umyndiggjørende tradisjonsbånd.
Det moderne gjennombrudds ideer ble videreført av kulturradikale
forfattere som Sigurd Hoel og Jens Bjørneboe, og mange har siden
hevdet at sosialdemokratiets omfavnelse av sekstiåtternes
ungdomsopprør medførte det gjennomslaget Brandes kjempet så energisk
for. For 25 år siden ble det slått fast i den første lederen i det nye
Nytt Norsk Tidsskrift: «Det moderne gjennombrudds ideer er langt på
vei gjennomført -- ideene er blitt institusjonalisert virkelighet.»
Ja, enkelte vil ha det til at disse ideene langs utviklingens vei er
blitt en diskreditert virkelighet, at den grensesprengende kunsten
etterhvert inngår friksjonsfritt i forbrukersamfunnet og at et
selverklært progressivt, kulturradikalt «hegemoni» nå står for fall.
De siste månedene har kulturradikalismen igjen havnet på
offentlighetens dagsorden, delvis påskyndet av debattene om de danske
mentalitetsendringene i tiden etter folketingsvalget i 2001. Vagant
4/09 undersøker betingelsene for høstens norske «kulturkamp», og ser
både fremover og bakover. I essayet «Kulturradikalismens fjerde fase»
(Vagant 4/1999) hevdet Eivind Tjønneland at hva kulturradikalere fra
Brandes til 60-tallet hadde kjempet for -- seksuell og individuell
frigjøring -- var realisert, og at en ny kulturkonservativ reaksjon
var i ferd med å vokse frem, blant annet i form av en «teologisk
regresjon» i 90-tallets skjønnlitteratur. Derfor måtte de som fortsatt
hadde radikale ambisjoner endre strategi: «I kulturradikalismens
fjerde fase -- som herved er innvarslet -- må frontlinjene mellom
radikalisme og kulturmasochisme trekkes langt klarere. Først da er vi
rustet til kulturkampen som kommer i neste årtusen.» Under vignetten
Kulturradikalisme nå? kommenterer Jan Inge Reilstad, Bernhard
Ellefsen, Susanne Christensen og Tjønneland begrepet slik det fremstår
i dag.
Ellers byr Vagant 4/2009 på Merzbow i Merzbau, et postkort fra Costa
Blanca signert Sigurd Tenningen, anmeldelser av debutantene Cesilie
Holck, Jenny Hval og Kjersti Annesdotter Skomsvold og litterære bidrag
ved Ero Karlsen, Rasmus Graff, Arve Kleiva, Vitoria Ignacio og Hiromi
Ito. Bår Stenvik skriver om Jon Øystein Flink, mens Anngjerd Rustand
anmelder Agnar Lirhus' fremtidsroman Mount Tupelo, om tv-bildenes
infiltrering av virkeligheten.
Suhrkamp-redaktøren Katharina Raabe bidrar med essayet «Erindringsrom.
Litteratur i det østlige Mellom-Europa siden 1989», og Arild Vange har
oversatt to poetikktekster av den tyske poeten Thomas Kling.
Carl-Michael Edenborg hyller den alltid problemsøkende Stig
Sæterbakken, som i Sverige utgis på Edenborgs forlag Vertigo, i en
tale i anledning forfatterens 25-årsjubileum: «Du har fått mig att
vämjas över mig själv. Du har fått mig att gråta. Du har gjort mig så
mycket ont. Jag älskar dig.»
144 sider
95 kroner
Ansvarlig redaktør: Audun Lindholm
Redaksjon: Susanne Christensen, Bernhard Ellefsen, Anne Helene Guddal,
Erlend O. Nødtvedt, Hans Jacob Ohldieck, Cathrine Strøm og Sigurd
Tenningen
Design: Øystein Vidnes
Omslagsillustrasjon: MVM
Abonnement (Norge): send sms med VAGANT + navn og adresse til 2025.
Vennlig hilsen
/Vagant-redaksjonen
Send en kommentar