Demokrati og litteratur

I dagens Information har Tue Andersen Nexø en kommentar, hvor han - ligesom den verserende poesi-debat i norske Klassekampen - citerer fra en af anmeldelserne fra det seneste nummer af Litlive og kommer ind på demokrati og litteratur. Og om det overhovedet er noget vi vil have - om det er særligt godt for litteraturen, at den er demokratisk... Diskussionen fortsætter i Sandkassen.

Jeg tænker at man nok bliver nødt til at definerer hvad man forstår ved demokratisk - i det hele taget, og i særdeleshed når det drejer sig om litteratur - - - betyder det blot let tilgængeligt? I så fald er Coca Cola jo noget af det mest demokratiske vi har!

Den der kommer allersidst / skal i den sorte gryde

Klassekampens Tom Egil Hverven og Litlives Trond Haugen diskuterer poesimafia og børnesange i den norske dagspresse - se artiklerne i kommentarfeltet her.

Pablo Llambías - ny hjemmeside

(...) Men drømmen om den fetisjistiske boka som tekstens eneste mulige form, er i ferd med å sprekke. Som Eben Moglen påpeker i sitt (allerede klassiske, om enn ikke retorisk briljante) dotkommunistiske manifest", resulterer det moderne borgerskapets hang til ustanselig å revolusjonere produksjonsmidlene (og kanskje også deres evne til uten spørsmål å sluke sin egen propaganda) i epoken hvor den teknologiske makten til å reprodusere og distribuere litteratur og andre "myke" varer demokratiseres i radikal fart. En krig pågår allerede om friheten til å bruke film, musikk og teknisk informasjon, og denne konflikten kommer til å bli like akutt for litteraturens vedkommende etterhvert som borgerskapets egen teknologi gjør det mer plausibelt å lese digitalt erhvervet litteratur. Ã "krype opp i godstolen med godboka" er allerede en klisjé; den kommer snart til å miste sin gyldighet. De som går utenom kapitalismens offisielle kanaler for kunst, stemples som tyver. For første gang i verdenshistorien maner teknokratene til forsiktighet, til ikke å misbruke teknologien. Det vitner om utrolig liten velvilje i en verden hvor teknologien alltid har fått lov til å herje fritt i hendene på de få. Ã brenne en cd er å stjele; å brenne et kornlager eller å bombe et sykehus er å handle i god tro. (…)

Simen Hagerup i sit essay (NOEN VAGT FORMULETE PRINSIPPER OM) TEKSTEN SOM VARE I DEN DIGITALE DISTRIBUSJONENS TIDSALDER/RETTEN TIL Å LESE (FINNES DEN?), der har været trykt en række forskellige steder (i forskellige versioner?), og også kommer til at indgå i et tema om Little Magazines Etc jeg i øjeblikket gæsteredigerer for OEI. Essayet blev præsenteret første gang i sommer på Litlives seminar på Biskops Arnö: Alternativ publicering/Litterær innovation?.


Teksten jeg har klippet i ovenfor fortsætter:

Det er naturlig at noen forfattere allierer seg med bokbransjen i deres kamp mot den frie lesning. Derimot er det skuffende å se hvor lite vidsyn mange forfattere viser, på begge sider i konflikten. I en særdeles uinspirert kommentar til Klassekampen, på spørsmål om hvilken effekt Google Books kan komme til å ha for litteraturen, sier Forfatterforeningens leder Anne Oterholm ganske enkelt: "Noen er nødt til å betale opphavspersonene." Skrekkvisjonen er vel noe i stil med at forlagene faller og litteraturen sprer seg som ild i tørt gress. Overalt leses det! Fylliker åler seg langs fortauet med utskriftsremser som salamanderhaler slepende i rennesteinen; folk henger fra lyktestolpene og resiterer dikt. Opptøyene når bibliotekene, hvor slyngelbibliotekarer slår til innenfra og erklærer revolusjonen sin tro, alt mens forlagssjefene sitter i fosterstiller og nynner la dem spise kake la dem spise kake la dem spise kake... (…)Sagt annerledes: kampen står ikke dypest sett om hvorvidt forfattere skal få betalt for arbeidet sitt eller ikke. Det som er viktig for forlagene, er å begrense folks rett til å lese. Forfatteren spiller en rolle som PR-figur; et symbol på kløften mellom skriving og lesing; den fikse idé at bøker produseres i skriveakten og forbrukes i leseakten. (...)

Og så videre, det er et festligt essay, lysende!

Utroligt! Og tillykke!

30.8.07
En million historier i 2. oplag før udgivelsen
Før bogen overhovedet er udkommet har Samleren bestilt endnu et oplag af En million historier. Og det til trods for at førsteoplaget var på 2000 eksemplarer, et temmeligt højt tal for en ny, dansk, skønlitterær bog.

- sakset fra Peter Adolphsens hjemmeside.

Og om fem måneder i Stavanger...

Den nordiske børne- og ungdomslitteraturkonference Mangfold 2008, hvor man også kan opleve en vis rejsende i solbriller.

Meanwhile in Helsinki...

I dag er der release på Dette är inte fiktion up north