søndag, maj 20, 2012

OPPDATERINGER FRA SARAJEVO


6. april 2012
ÅMINNES DET UFATTELIGE: 11.541 røde plaststoler, én for hver dreptesarajevoaner. Og plutselig er det små barnestoler, og noen har lagt leker,blomster og godteri på stolene. Og mens vi går forbi er det som om hver enestestol får en kropp og et ansikt, som mister alt.


3. mai 2012:
I daghedra serbofascistene noen av sine falne soldater her i Sarajevo – beskytta avbosnisk politi. De busser fra Pale hvert år 3. mai. Bosniernes toleranse ogtilbakeholdenhet er imponerende. Hvis tyskerne hadde gjort noe slikt i Norge1960, hadde de blitt kjeppjagd. Og så kan man spørre seg: Hva er dennetoleransen godt for?

Fordisse serberne er de åtte soldatene som falt i bakhold etter et kuppforsøk den3. mai 1992 viktigere enn de 11.541 av alle nasjonaliteter som deres egnestyrker drepte. Forstå det den som kan. Jeg har forlengst gitt opp å forståserbofascistene – men registrerer at de støttes av cirka en fjerdedel avvelgerne i Serbia og rundt halvparten i Republika Srpska, den serbiske delen avden bosniske føderasjonen.



7. mai 2012:
Denserbiske krigsforbryteren Dragan Obrenovic blir løslatt fra norsk fengsel –seks år før tida – pga. god oppførsel. Obrenovic var bl.a. nestkommanderende undermassakren i Srebrenica. Slik gir det norske rettsapparatet – midt underprosessen mot massemorderen Anders Behring Breivik – et utvetydig signal tilserbofascister og deres wahhabiske ditto: Drap på muslimer er noe man ønsker åta lett på.

Under20 årsmarkeringa for krigsutbruddet 6. april var det en håndfull kvinner somdemonstrerte i Beograd, de sa på TV: Det er ikke populært å være antifascist iSerbia lenger. Angelina Jolies film Inthe Land of Blood and Honey blir ikke vist i Serbia eller Republika Srpska:Her ønsker man ikke å vise offentlig hva serbiske styrker foretok seg underkrigen. Det bryter med hva de lærer på skolen, osv.: Tenk om tyskerne i 1960unisont hadde beklaga seg over hvor urettferdig det var at de fikk skylda forandre verdenskrig, mens de sensurerte filmer fra den samme krigen fordi nazieneofte ble usympatisk framstilt. Tenk om fransk- og engelskmenn hadde støtta demi dette, fordi de hele tida hadde hatt en hemmelig sympati med fascismen. Tenk omden kommende generasjonen tyskere lærte på skolen at Hitlers krig var enforsvarskrig, og at han burde elskes og æres. Da kan du kanskje skjønne hvorformange bosniere føler at verden alltid går imot dem, og at det iallfall ikkefins håp om noen rettferdighet i Europa.

Derkonsentrasjonsleiren lå i Trnopolje har serberne reist et minnesmerke overfalne fascister, mens denekter tidligere fanger å oppsøke stedet.

Men vi må ikke glemme:Serbere er ikke skjebnebestemt til konflikt med sine naboer. Det fins mange steder i Bosnia, der ingen serbere ble antasta underkrigen, og der kirkene deres fikk stå i fred. Dette er i områder med muslimskflertall, og liknende storsinn ble ikke utvist noe sted der serberne var iflertall, men likevel, det viser hva Bosnia egentlig er godt for.



De nasjonalistiske bevegelsene som oppsto på slutten av 1800-tallet har ikke dypere røtterenn slutten av 1800-tallet. Men det er klart, med serbofile fransk- ogengelskmenn som dominerer et valhendt EU har det vært vanskelig for toleransenå overleve. Og ærlig talt, den internasjonale domstolen er og blir i beste fallen vits.
*
Øyvind Berg (f. 1959) er norsk lyriker, oversætter med meget mere og bosat i Sarajevo. Teksten her er skrevet specielt til Kornkammer.blogspot.com. Her kommer der flere rejsetekster fra Balkan.

Ingen kommentarer: