lørdag, juni 11, 2011

NOEN GANGER MÅTTE DE BARE snu i døra.
Det var ingenting å gjøre.
Eller de fikk ikke lov til å gjøre noe
av morderne, som ba dem komme tilbake siden
og ta med noe godt.

Da de kom tilbake, slapp de inn til ofrene
og ga dem litt mat og medisiner
sånn at de kunne holde ut litt lenger,
pines litt mer. Vi snakker sjelden
høyt om det, men FNs Høykommisariat
for flyktninger vokste seg
store og mektige på denne måten.

- Øiving Berg fra Blindedikt (2010)

4 kommentarer:

Bjørn Skogmo sagde ...

Hei, Martin

Bare litt korrektur til de tre siste linjene
i Øyvinds dikt:

høyt om det, men FNs Høykommisariat
for flyktninger vokste seg
store og mektige på denne måten.

Martin Glaz Serup sagde ...

Kære Bjørn,

Så er det rettet, tak for korrekturen! Og for at lade høre fra dig, håber du har det godt!

Bedste-
M.

Bjørn Skogmo sagde ...

Ja takk, det går greit, som vi sier i Norge, til nordiske venners forundring. Og du selv?
http://www.skogmosafe.com/

Martin Glaz Serup sagde ...

Jo, godt, tak.
Jeg kommer givetvis til Bergen i forbindelse med dette års Audiatur; gør du mon også det?